Størst av alt er kjærligheten!

I dager som disse er jeg så utrolig takknemlig for alle dem som snakker høyt om kjærlighet og samhold!! Det hadde vært så lett for oss å heller snakke om hat og gjengjeldelse, for det er nærliggende tanker når slikt hender. Derfor blir jeg så stolt av landet mitt når vi velger å nære godhet og kjærlighet, når vi velger å stå samlet og ta fatt på vegen videre sammen. 

Vi mistet så mange, det er uendelig trist og urettferdig, og det kan aldri forsvares eller forklares at det måtte bli slik! Men denne onde mannen hadde lyst å ta fra oss mer enn elskede mennesker. Han ville ta fra oss demokratiet, engasjementet og tilliten til hverandre. Vi svarer med å gå i stikk motsatt retning av hva han hadde forutsett- og det er kanskje den verste straffen vi kunne gi ham?? Han skal aldri få vinne over Norge!

Denne gangen kom terroren fra oss selv. Det var uventet for de fleste, og desto mer uforklarlig. Det er mitt håp at vi må huske denne tiden, og hvordan vi reagerte nå, dersom det utenkelige skjer at terroren rammer oss igjen. For en annen gang kommer det kanskje fra den kanten vi venter- la oss da huske på at dette handler ikke om rase, religion eller kultur.

Det handler om ekstremisme hos individer- enkeltmennesker med forskrudde tanker og ideer. Terror kan vokse frem fra et hvilket som helst samfunn, også vårt eget!! - det handler ikke om dem mot oss, eller oss mot dem. Det handler om hvilke verdier vi nærer, og formidler mellom oss. hvilke holdninger har vi, som i ekstreme tilfeller kan lede et menneske til å benytte terror for å utrykke seg og oppnå sine mål?? Skal vi fortsette å holde fast ved disse holdningene, eller skal vi bruke tiden fremover til selvransakelse og holdningsendringer?

La oss fortsette med å besvare ondskap med kjærlighet!!